Skolebibliotek kan forsvinne fra opplæringsloven

Ny opplæringslov ( NOU 2019 : 23 Ny opplæringslov ) foreslår å fjerne begrepet skolebibliotek fra lovteksten, og å gi kommunene frihet til å organisere bibliotektjenestene som de ønsker. NBF Skole leser lovforslaget som et sterkt signal om at Opplæringslovutvalget ikke anser skolebibliotek som en del av skolenes pedagogiske arbeid eller som en rettighet for elevene.  

NBF Skole mener lovforslaget vil kunne føre til at færre elever får et skolebibliotek som støtter deres læringsarbeid, og også at folkebibliotekene vil oppleve å få pålagt flere oppgaver. Konsekvensen lovendringen kan ha for kommunenes folkebibliotek nevnes ikke.

Regjeringen ber om høringsuttalelser til forslag til ny opplæringslov innen 1.juli 2020. NBF Skole har her samlet utdragene fra NOU 2019 : 23 Ny opplæringslov  som omhandler endringene i dagens opplæringslovens §9-2 med forskrift.

Om du har innspill til lovforslaget kan du levere ditt eget høringssvar, enten som privatperson, via kommunens opplæringsavdeling eller andre høringsinstanser. NBF Skole vil levere høringssvar innen fristen, og tar gjerne i mot innspill. Vi håper regjeringen vil få klare signaler om å beholde begrepet skolebibliotek og styrke dets pedagogiske funksjon i skolen i den nye opplæringsloven.

(Enkelte sitater er uthevet i teksten under. Uthevingen er gjort av NBF Skole. For øvrig er teksten sitert direkte fra NOU 19:23)

Forslag til ny lovtekst om skolebibliotek i Opplæringsloven:

Kapittel 13. Organiseringa av opplæringa, læremiddel og opplæringsspråk

  • 13-6. Bibliotek Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at elevane har tilgang til eit bibliotek. Biblioteket skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida og tilrettelagt for bruk i opplæringa.

 

42.4 Bibliotek 

42.4.1 Dagens regler 

Opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven 

I opplæringsloven § 9-2 andre avsnitt er det fastsatt at «[e]levane skal ha tilgang til skolebibliotek. Departementet kan gi nærmare forskrifter.» 

I forskrift til opplæringsloven § 21-1 er det gitt utfyllende regler om skolebibliotek. Bestemmelsen er slik: 

“Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen. Biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skolen.”

Det er ifølge forskriften mulig å ivareta plikten til å ha skolebibliotek gjennom et samarbeid med andre bibliotek. 

Andre lover 

I folkebibliotekloven § 1 første avsnitt er det fastsatt følgende: 

“Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.”

Alle kommuner skal ha et folkebibliotek, men det er åpnet for at for eksempel flere kommuner driver biblioteket sammen, jf. § 4. Folkebibliotekene skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet, jf. § 1 tredje avsnitt. 

42.4.2 Kunnskapsgrunnlaget 

Historikk 

Kravet om skolebibliotek er videreført fra tidligere lov om grunnskoler og lov om videregående opplæring. Med opplæringsloven av 1998 gikk man bort fra at det skulle være et absolutt krav om at skolebiblioteket i grunnskolen skal være lokalisert på skolen. Kravet om skolebibliotek kan i dag både i grunnskolen og i videregående skole oppfylles enten gjennom et eget bibliotek på skolen eller gjennom et samarbeid med et annet bibliotek. Kravet om skolebibliotek i opplæringsloven har ikke blitt endret siden loven trådte i kraft. 

Rapporter og undersøkelser 

Spørsmål til Skole-Norge 

Våren 2018 inneholdt spørreundersøkelsen til Skole-Norge spørsmål om skolebibliotek.(29 Waagene et al., 2018) Undersøkelsen viste at cirka ni av ti skoler, både videregående skoler og grunnskoler, har et skolebibliotek. Skolebibliotek er mindre utbredt på ungdomsskoler enn på barneskoler og mindre utbredt på de minste skolene, sammenlignet med de mellomstore og store skolene. Mangel på plass trekkes fram som den viktigste årsaken til at skoler ikke har skolebibliotek. 

Program for skolebibliotekutvikling 

I perioden 2009–2013 ble satsingen Program for skolebibliotekutvikling gjennomført. Satsingen skulle utvikle og styrke skolebiblioteket i grunnskolen. Universitetet i Agder utformet og gjennomførte programmet. NIFU har evaluert programmet. (30 Carlsten & Sjaastad, 2014. ) Program for skolebibliotekutvikling omfattet 173 av 2 957 grunnskoler i Norge. Evalueringen viste at deltakerne i hovedsak var fornøyde og mente at programdeltakelsen hadde ført til varig endring i arbeidet. Skolene som satte seg klare resultatmål og bygde opp arbeidet rundt en enhetlig og tydelig idé, var de som i størst grad oppnådde varige effekter av å delta i programmet. Særlig førte deltakelsen til endringer i skolebiblioteket som arena for å fremme leselyst og å styrke elevenes leseferdighet. Skolene som deltok over to år, så størst endring. 

I evalueringen pekes det på svakheter i den nasjonale styringen som medvirkende årsak til lav måloppnåelse på nasjonalt nivå.

Måloppnåelsen på nasjonalt nivå var derimot lav. Målet om at halvparten av skolebibliotekarene skal ha utdanning innen skolebibliotek, ble ikke nådd. 29–32 prosent av dem som er biblioteksansvarlige i grunnskolen, hadde en eller annen form for bibliotekfaglig utdanning i 2013. Evalueringen viste videre at det ikke hadde vært en økning fra 2009–2013 i antallet kommuner og skoler som aktivt tok i bruk skolebiblioteket i opplæringen. I evalueringen pekes det på svakheter i den nasjonale styringen som medvirkende årsak til lav måloppnåelse på nasjonalt nivå. Det vises til at kunnskap og kultur er atskilt ved at Kunnskapsdepartementet har ansvar for skolebiblioteket, mens Kulturdepartementet har ansvaret for biblioteksektoren. Det vises også til at lovendringer har svekket graden av forpliktelse og at skolebibliotek ikke er prioritert på nasjonalt nivå. 

Nasjonal bibliotekstrategi 2015–2018 og arbeidet med Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023

I Nasjonal bibliotekstrategi 2015–2018 ( 31 Kulturdepartementet, 2015, s. 21.) framheves bibliotekenes viktige rolle for å stimulere til leselyst og styrke alle barn og unges leseferdigheter: 

“Både folkebibliotekene og skolen har en viktig rolle for å styrke leselyst og leseferdigheter blant barn og unge. Det lokale samarbeidet vil samtidig være svært viktig for at tilbudet skal nå ut til alle. ” 

Kulturdepartementet har satt i gang arbeidet med Nasjonal bibliotekstrategi for perioden 2020– 2023. (32 Kulturdepartementet, u.å. Arbeidet med Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023. ) Det skal utarbeides en nasjonal strategi som beskriver utviklingen av en framtidsrettet biblioteksektor, der folkebibliotek, skolebibliotek og universitets- og høyskolebibliotek ses i sammenheng. 

Tilskudd for å styrke skolebibliotekenes arbeid med lesestimulering 

Etter utlysning tildelte Utdanningsdirektoratet i 2018 tilskudd til skolebibliotekenes arbeid med lesestimulering. Ifølge utlysningen var hensikten med tilskuddsordningen å bidra til utviklingen av skolebibliotek og styrke arbeidet med lesestimulering: Tilskuddene skal bidra til at skolebibliotekene 

  • blir en arena for leseglede for alle elevgrupper og i alle fag 
  • brukes i opplæringen, og bidrar til å nå målene i Kunnskapsløftet 
  • legger til rette for lesing og vurdering av trykte og digitale tekster og sammensatte tekster 
  • er en integrert og varig del av skolens pedagogiske virksomhet 
  • er en inkluderende arena, som tar hensyn til barn og unges ulike forutsetninger og behov 
  • er innovative og fremtidsrettede 

I tillegg var det et ønske å øke lærernes kompetanse i pedagogisk bruk av skolebiblioteket og å styrke samarbeidet mellom skolebibliotekene og folkebibliotekene.(33 Utdanningsdirektoratet, 2018m. ) 

Innspill til utvalget 

Referansegruppen KS har i innspill til utvalget stilt spørsmål om hva skolebibliotek er, og vist til blant annet ny teknologi. KS har også gitt uttrykk for at regelen om bibliotek bør utformes som en plikt for kommunene og ikke en rettighet for elevene. (34 KS, innspill til utvalget. 540 NOU 2019: 23 Kapittel 42 Ny opplæringslov) 

Andre 

Aksjon skolebibliotek mener at reguleringen av skolebibliotek bør styrkes.

Aksjon skolebibliotek har gitt flere innspill til utvalget. Aksjon skolebibliotek mener at reguleringen av skolebibliotek bør styrkes. De ønsker blant annet krav om at skolebibliotekene har kvalifisert bibliotekfaglig kompetanse, at skolebiblioteket er åpent og bemannet i skolens åpningstid, og at skolebiblioteket ligger i egnede lokaler på skolen eller i rimelig avstand til skolen. De mener videre at skolebibliotek er et verktøy for læring, og at lesing er nøkkelen til læring og kunnskap.(35 Aksjon skolebibliotek, innspill til utvalget. )

Også privatpersoner har sendt innspill til utvalget med forslag om styrking av skolebibliotek i opplæringsloven. 

 

42.4.3 Utvalgets vurdering 

Undersøkelser viser at aktiv bruk av skolebibliotek kan være positivt for elevenes leseferdigheter.

Undersøkelser viser at aktiv bruk av skolebibliotek kan være positivt for elevenes leseferdigheter. Dette støttes av at den nye læreplanen i norsk har kompetansemål som også omhandler bruk av bibliotek etter 2., 4. og 7. trinn.(36 Utkast til læreplan er på høring med høringsfrist 18. juni 2019. Læreplanene skal fastsettes av Kunnskapsdepartementet høsten 2019 og tas i bruk i skolen fra skolestart i 2020.) 

Å framheve bibliotekets betydning for elevene kan begrunnes ut fra mange perspektiver. Bruk av bibliotek kan bidra til å gi elevene historisk og kulturell innsikt og bidra til å utvikle kritisk sans i dagens kunnskapssamfunn. Med et bredt utvalg litterære tekster kan kompetente bibliotekansatte i større grad enn enkeltlærere finne fram til tilpasset litteratur som kan stimulere til leselyst hos den enkelte elev. 

I tillegg er personvern, overvåkning og elektroniske spor sentrale problemstillinger som barn og unge må kjenne til og kunne håndtere. I en hverdag der internett i stor grad brukes som informasjonssentral for barn og unge, er det behov for flere innganger og arenaer til å lære om kildekritikk og god bruk av digital teknologi. Bibliotekansatte kan spille en sentral rolle for å gjøre elever til mer bevisste og ansvarlige digitale brukere. 

Uavhengig av om tilbudet finnes på skolen eller i nærmiljøet, mener utvalget det er viktig å sikre elevers mulighet til å benytte seg av bibliotek i skoletiden. Krav om et tilgjengelig bibliotek i elevenes skoletid kan også bidra til at blant annet de skolene som ikke har eget bibliotek på skolen, bruker biblioteket i lokalsamfunnet i gjennomføringen av elevenes opplæring. 

Bibliotekenes bruksområde og plass i lokalsamfunnet har vært i stor endring de siste ti årene. Fra å være rene utlånssentraler av bøker, med begrenset åpningstid, har bibliotekene blitt mer tilpasset lokalsamfunnets behov og ønsker. Blant annet tilbyr meråpne bibliotek sine brukere å låse seg inn og benytte seg av bibliotekets lokaler og tilbud utenom ordinære åpningstider. Mange bibliotek bærer i tillegg preg av å være omfattende aktivitetssentre for brukere i alle aldre. Hyllemeterne med utlånslitteratur er supplert med utlån og framvisning av film og musikk, internett-tilgang, aviskroker, lekerom, spillområder, scener for kulturelle arrangementer med mer. Felles for tilbudene er at de i all hovedsak er gratis og åpne for alle som ønsker det. Mange bibliotek er også samlokalisert med eller nært tilknyttet andre kulturelle tilbud, som kinoer og kulturhus. Bibliotekene kan med dette bidra til å fremme inkludering og samhold på tvers av alder, kjønn og sosiale og økonomiske forhold.

Bibliotekene har også blitt et verktøy i arbeidet med god integrering. Tilgangen til gratis internett, med hjelp fra nøytrale bibliotekarer, pekes på som et viktig tilbud for mange innvandrere. Biblioteket representerer i tillegg noe trygt for innvandrerforeldre. Foreldre tør å la sønner og døtre være på biblioteket – enten det er for å gjøre lekser, bruke PC-en, låne bøker eller lese aviser. Dette gjør at bibliotekene også kan være en viktig fritidsarena for barn og unge utenom skolen. (37 Berg & Kermit, 2015. )

Et krav om tilgjengelig bibliotek i skoletiden vil kunne sikre at skolene sørger for at elevene får tilgang til tjenestene der og da, men også at barn og unge blir klar over tilbudet som ellers er tilgjengelig for dem i lokalsamfunnet, i et livsløpsperspektiv. 

Utvalget mener at kravet om tilgjengelig bibliotek i skoletiden bør videreføres i ny opplæringslov, men at det ikke fastsettes en plikt til å bruke biblioteket i opplæringen.

Utvalget mener at kravet om tilgjengelig bibliotek i skoletiden bør videreføres i ny opplæringslov, men at det ikke fastsettes en plikt til å bruke biblioteket i opplæringen. I dagens forskrift slås det fast at biblioteket skal være tilrettelagt for skolen. Utvalget foreslår at kommunens plikt til å sørge for at biblioteket er tilrettelagt for bruk i opplæringen, tydeliggjøres i loven. Det stilles utover dette ikke krav til innholdet i biblioteket, bemanning eller egne lokaler. Bakgrunnen er det store mangfoldet av skoler når det gjelder både størrelse, antall trinn og beliggenhet. De store forskjellene er også grunnen til at utvalget ikke bruker begrepet «skolebibliotek», men overlater til kommunen å finne den beste måten å legge til rette for at elevene har tilgang til et bibliotek i skoletiden. 

Ved at bestemmelsen formuleres som en plikt for kommunen til å sørge for tilgang til et bibliotek, er det rimelig at kommunen også legger til rette for at elevene har en aktiv bruk av biblioteket.

Utvalget foreslår at loven skal inneholde en egen bestemmelse om at elevene skal ha tilgang til bibliotek. Den formuleres som en plikt for kommunen til å «sørgje for», ikke som en rett for elevene. Bestemmelsen er ikke forstått eller praktisert som en rettighet i dag heller. Ved at bestemmelsen formuleres som en plikt for kommunen til å sørge for tilgang til et bibliotek, er det rimelig at kommunen også legger til rette for at elevene har en aktiv bruk av biblioteket. Ved å regulere en plikt for kommunen til å sørge for at elevene har tilgang til et bibliotek gir man også oppmerksomhet til biblioteket som en ressurs for elever og lærere.

 42.4.4 Utvalgets forslag 

Utvalget foreslår – at kravet om bibliotek videreføres med språklige endringer. Forskriftshjemmelen videreføres ikke, men innholdet i forskriftsbestemmelsen tas inn i loven. Se forslag til § 13-6.

46.2 Private grunnskoler

46.2.3 Utvalgets vurdering Behovet for regulering og reguleringsform

Krav som ikke kan sies å gjelde kjernen i grunnskoleopplæringen vil ikke videreføres for de private skolene. Dette er blant annet kravet om skolebibliotek.

Etter utvalgets vurdering er det flere av kravene som i dag gjelder for privatskolene, som ikke kan sies å gjelde kjernen i grunnskoleopplæringen eller elevenes grunnleggende rettigheter. Utvalget vil derfor foreslå at enkelte av dagens krav ikke videreføres for de private skolene. Dette er blant annet kravet om skolebibliotek og krav til målform i læremidler.

Kapittel 57 Merknader til de enkelte lovbestemmelsene

Til § 13-6 Bibliotek Bestemmelsen viderefører i hovedsak dagens lov § 9-2 andre avsnitt. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 42.4. 

Bestemmelsen innebærer en plikt for kommunen og fylkeskommunen til å sørge for at elevene har tilgang til et bibliotek. Kravet kan oppfylles enten ved at det er et eget bibliotek på skolen, eller gjennom samarbeid med et bibliotek utenfor skolen. At biblioteket skal være tilgjengelig for elevene i skoletiden, innebærer at biblioteket må være åpent i skoletiden. Biblioteket må også ligge i nærheten av skolen med mindre det er gode skyssordninger som gjør at elevene likevel har tilgang til biblioteket. 

At biblioteket skal være tilrettelagt for bruk i opplæringen, stiller blant annet krav til utvalget av litteratur. Det må være god tilgang på barne- og ungdomslitteratur og annen litteratur som er naturlig å bruke i opplæringen. 

Det er for øvrig ingen krav til hvordan kommunene og fylkeskommunene organiserer denne oppgaven.

Høringsfrist til NOU 2019 : 23 Ny opplæringslov er 1.juli 2020.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *