Inntrykk fra IFLA-konferansen i Athen, 24.–29. august 2019

Hans-Petter Storemyr

Av Hans-Petter Storemyr,  styremedlem og medlemsansvarlig i NBF Skole, norsk representant i IFLA School Libraries Section og
skolebibliotekar ved St. Olav vgs. i Østfold.

Dette er tredje gang jeg har deltatt på en IFLA-konferanse etter at jeg fikk et verv i en IFLA-seksjon.  Jeg ble nominert av styret i NBF-skole og valgt inn i «School library section på IFLA-møtet i Wroclaw i august 2017. Jeg deltok også på IFLA-konferansen i Malaysia i 2018.

Jeg søkte og fikk stipend av Norsk bibliotekforening for å delta på IFLA-konferansen i Athen 2019. Stipendet dekket konferanseavgiften. Det førte til at jeg fikk muligheten til å være tilstede hele uka under konferansen.

Jeg er valgt inn i IFLA: School library section som fullverdig medlem for 4 år, fra 2017-2021, og er nå på min andre runde.

Jeg er også observatør i seksjonen for Information literacy.  Det er en del forskjellige utfordringer men også overraskende mange felles problemstillinger med andre bibliotekarer som jobber i utdanningssektoren. Ikke minst mye felles med skolebibliotekarer i vertslandet Hellas. Noe som klart kom fram på vår konferanse som ble holdt i forkant av IFLA konferansen. Hellas og Norge har mange av de samme utfordringene når det gjelder kompetanse i skolebiblioteksektoren, by kontra distrikt for eksempel.

Det som fortsetter å overaske meg er den vestlige, og spesielt den amerikanske, dominansen i vår seksjon. Mange av IFLAs medlemmer jobber som forskere på ulike amerikanske universiteter og har som en del av sin jobb å drive forskningsformidling på ulike arenaer rundt omkring i verden.

IFLA gjør en viktig jobb for bibliotekene gjennom påvirkning mot nasjonale regjeringer, FN-systemet og ikke minst overfor egen sektor gjennom standarder, veiledning osv. IFLA-konferansen er stedet der de stående komiteene til IFLA møtes og jobber. Vårt inntrykk er at IFLA de siste årene har lagt inn et nytt gir, og er blitt mye mer på hugget i å utforme politikk for bibliotekene. Norske bibliotek tilhører bibliotek-overklassen. Hvis Norge ikke finner det verdt å delta her, hvem skal da delta?

Min mening er at internasjonalt arbeid er viktig både for sammenlikning med bibliotekarbeid i Norge og ikke minst internasjonalt nettverk innenfor bibliotek i utdanningssektoren.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *