Bibliotekstatistikk for kombinasjonsbibliotek

Arbeidsgruppen for revidering av den nasjonale folkebibliotekstatistikken var nylig ute og etterspurte innspill til hvordan kombinasjonsbibliotek best bør rapportere til bibliotekstatistikken for at det skal riktige og sammenlignbare tall både for folkebibliotekvirksomheten og skolebibliotekvirksomheten. Arbeidsgruppen ba om reaksjoner på fire mulige løsninger:

1) Kombinasjonsbibliotek skiller mellom folke- og skolebibliotekdelen.
a. Skolebibliotekdelen rapporteres av skolen i eget skjema, og folkebibliotekdelen av
folkebiblioteket i eget skjema.
b. Både skole- og folkebibliotekdelen rapporteres av folkebiblioteket, og skjemaet
tilrettelegges for dette.
2) Kombinasjonsbibliotek rapporterer som egen bibliotektype.
3) Kombinasjonsbibliotek rapporterer hele virksomheten i folkebibliotekstatistikken.
4) Kombinasjonsbibliotek rapporterer enten som skole- eller folkebibliotek, avhengig av
hovedtyngden av virksomheten.

NBF Skole støtter alternativ 2) Kombinasjonsbibliotek rapporterer som egen bibliotektype.

Da oppnår vi at rapporteringen for kombinasjonsbibliotekene gjøres i ett skjema, ikke to. Det blir lett å skille ut kombinasjonsbibliotekene som egen type i den publiserte statistikken, slik at det er mulig å sammenligne dem innbyrdes.

Vi mener at det må kunne finnes en metode å fordele kombinasjonsbibliotekets aktiviteter og ressurser på “skolebibliotektjenester” og “folkebibliotektjenester” i et slikt skjema. De andre alternativene har svakheter som gjør at vi ikke kan støtte dem.

Alternativ 1) a. Skolebibliotekdelen rapporteres av skolen i eget skjema, og folkebibliotekdelen av folkebiblioteket i eget skjema. Vi mener at det blir feil å kreve to skjemaer, når vi vet at mange av dem er små bibliotek som opplever ett skjema som en arbeidsbyrde.

Alternativ 1) b. Både skole- og folkebibliotekdelen rapporteres av folkebiblioteket, og skjemaet tilrettelegges for dette. Dette alternativet forutsetter så vidt vi kan forstå et sett med ekstraspørsmål i det vanlige folkebibliotekskjemaet, som dermed blir unødvendig komplisert. Vi mener at veien da blir lengre til å skille ut kombinasjonsbibliotekene som egen type i den publiserte statistikken.

Alternativ 3) Kombinasjonsbibliotek rapporterer hele virksomheten i folkebibliotekstatistikken. Dette er misvisende og fører til at statistikken overvurderer utlånet i folkebibliotek på bekostning av skolebiblioteket. Det er stor fare for at tallene blir feiltolket av administrasjon og politikere, som får et galt inntrykk av kombinasjonsbibliotekenes virksomhet, spesielt i KOSTRA.

Alternativ 4) Kombinasjonsbibliotek rapporterer enten som skole- eller folkebibliotek, avhengig av hovedtyngden av virksomheten. Vi får samme problem som i alternativ 3).