Skolebibliotekatutdanning for 2020

Referat fra NBF Skoles arrangement Torsdag 22.03.2012 kl. 9.00-10.25

Skolebibliotekarutdanning for 2020 (Arr. 15)
Paneldeltakere:
Ellen Hjorthseter, HiO, JBI
Siri Ingvaldsen, faglig leder for Program for skolebibliotekutvikling, Universitetet i Agder
Anette Kure, bibliotekar/daglig leder, HiØ
Christiane Elisabeth Schiz Johannessen, skolebibliotekar, St. Svithun vgs
Panelleder: Åsne Hestnes
Antall tilhørere/deltakere: 24
http://www.bibliotekmote.no/PROGRAM/Beskrivelser-program/Skolebibliotekarutdanning-for-2020-Arr.-15

Velkommen og innledning ved Åsne Hestnes, NBF Skole. Bakgrunn for arrangementet:
NBF skole har i virksomhetsplanen at det skal settes fokus på utdanning av skolebibliotekarer. I 2011 har det i ulike sammenhenger vært diskutert i hvilken grad vi har bibliotekarer i skolen som har nok og riktig kompetanse – og hvem det er som har ansvar for å gi dem denne kompetansen. Mange bibliotekarer havner litt tilfeldig i skolen, og mange opplever at de jobber feil i starten, og mange famler seg frem og bruker lang tid før de opparbeider seg kompetansen de trenger.

Innledning av Chtisiane Elisabeth Schiz Johannessen, skolebibliotekar på St. Svihun vgs., Stavanger: Hun var invitert for å presentere sin jobb. Hun representerer en generasjon unge, digitalt kompetente, læreplanbevisste skolebibliotekarer,
Til Karrieredagene laget Christiane en film om skolebibliotekarer som ble vist. http://www.youtube.com/watch?v=xEpJVJ4xk_s

Hun ville ikke snakke så mye om sin hverdag men heller komme med noen refleksjoner hun hadde kalt “Reisen mot skolebibliotekaren”.

Hva er likheten mellom en person med tvangslidelser og en bibliotekar? Svar: Ustoppelig kunnskapstrang, nysjerrig – vi gir oss aldri! Bibliotekaren er utstyrt med et eget “hjelper-gen”.Bibliotekaren er en del av et verdensomspennende brukergrensesnitt.

Hva er spesielt med oss -. hvorfor kan vi ikke erstattes av litteraturvitere eller andre? Vi forholder oss til informasjon anderledes enn andre. Det er det vi lærer på Høgskolen: å bli annerledestenkere når det gjelder informasjon. Dette er fantastisk, og fungerer flott i folkebibliotekene, men skolebibliotek er en annen greie!

Begynte som folkebibliotekar og fikk bruke alt hun hadde lært i utdanningen. I sin første jobb som skolebibliotekar, opplevde hun mye mindre mestringsfølelse. Full av kompetanse om informasjonssøking og kildekritikk men ikke kompetanse i hvordan det skulle formidles til ungdommer og lærere.

Christiane har friske fraspark. Hun sier: “Ingenting i utdanningen som gjør deg rustet til å være skolebibliotekar. Skolebiblioteket er et spesialbibliotek – men det er det ingen som vet!” Har gjennom 6 år prøvd og feilet, mye hjulpet av en sjef med klare tanker om skolebibliotek, og til slutt funnet sin plass. Hun arbeider vesentlig anderledes nå enn da hun startet: Driver undervisning, samarbeider tett med ledelsen og lærerne, kjenner læreplanen, kravene, hvilke prosjekter de jobber med osv. Alt hun gjør er obligatorisk for elevene. Hun holder kurs i søking, kildekritikk, hvordan og hvorfor lage litteraturliste, åndsverkloven, opphavsrett, nettvett og kildekursene hennes er etterspurt.

Christiane: Feltet skolebibliotek har 2 store problem:
problem 1: skolen vet ikke hva de skal bruke skolebibliotekarene til
problem 2: skolebibliotekarene vet det heller ikkeHøgskolen har sin del av skylden for dette, i og med at skolebibliotek ikke er satt fokus på i utdanningen.

Flere fraspark:

  • Skolebibliotekarer må like elever og pedagoger
  • En lærer kan ikke erstatte en bibliotekar eller omvendt.
  • Skolebiblioteket er en funksjon og ikke et fysisk sted.
  • Elever og lærere vil uansett overgang fra papir til digitalt ha behov for hjelp.
  • Ikke minst trenger de hjelp til å finne ut hva de egentlig lurer på – referanseintervjuet er sentralt
  • Tett på elevene, det er hun som former morgendagens bibliotekbruker
  • Det handler om personlige egenskaper : du må være fleksibel, i forkant, ha ståpåvilje, pedagogisk teft. Hvis du mangler dette, er du i feil jobb.

Det skal ikke så mye til for å bake denne kunnskapen inn i utdanningen!

Panelrunde:

Åsne: Hvordan utruster utdanningene studentene til å møte en slik jobb som Christiane skisserer? Det gjelder ikke bare videregående skole. Hun håper vi kan reflektere over dette sammen.

Ellen Hjortseter, ABI
Ting har endret seg over tid. ABI skal utdanne bibliotekarer til forskjellige virksomheter i sektoren. Hun mener det er riktig at studentene får en bred kunnskapsbasis, og ikke blir utdannet til spesialbibliotek. Viktig å utstyre kandidat med solid plattform og handlingsredskap for ulike bibliotek. Den som skal jobbe i skolebibliotek har fått en god faglig grunnleggende bagasje, men er ikke ferdig utdannet til arbeidslivet. Den virkelig bratte læringskurven kommer når den nyutdannede begynner i jobb.

De ferdig utdannede studentene har kunnskap om:
-litteratur, inkl barne og ungdomslitteratur
-lesing
-kulturformidling, formidling av ulike typer tekst
-informasjonskilder, søk, kildekritikk, søkeadferd
-læringsteori og veiledningstrategier
-bibliotekets rolle i forbindelse med undervisning og læring

Valgfag
-bibliotekutvikling, biblioteket som læringsarena, eboka
-studentene kan skrive bachelor oppgave om skolebibliotek

Masternivå
Det er skrevet masteroppgave om informasjonsadferd hos barn og unge
Ny: Barn, medier og bibliotek

Siri Ingvaldsen, UiA
fra 2011 nytt bachelorprogram, studier en del av ordiner undervisning 3 moduler på 30 studiepoeng, kan inngå i en bachelorgrad (180 poeng til sammen).

Skolebibliotekkunnskap 3 bygger på 1 og 2 Nettbasert deltidstudium, samlingsbasert, tas gjerne som videreutdanning

Skolebibliotekkunnskap 1: grunnleggende innføring i skolebibliotekarbeid. Skolebiblioteket som pedagogisk verktøy. Organisasjon og drift av bibliotek.

Skolebiblioekkunnskap 2: Barne og ungdomslitteratur. Litteraturforståelse og litteraturformidling i skolebiblioteket.

Skolebibliotekkunnskap 3 : Informasjonskompetanse og leseutvikling. Lesing av ulike typer tekster, læreplanene sitt tekstbegrep, tilrettelagt undervisning.

Stor søkning, 100 studenter, Nå går 2 , 1 og 3 til neste høst. Tradisjonelt har det vært lærere som har valgt studiene. Det har gjort studiene praksisnære.

Åsne: Kravene til skolebibliotek må også komme innenfra skolen, lærerne må ha kompetanse og forventninger til skolebiblioteket. Anette kan si noe om lærerutdanningen.

Anette Kure, HiØ
Høgskolen i Østfold har en bred pedagogisk utdanning, fra barnehage og oppover. Ingen får systematisk opplæring i skolebibliotek som arbeidsmetode i utdanningen.

Biblioteket ved HiØ er selv et skolebibliotek med lignende utfordringer. De blir satt på tilbudsiden og må presse seg på.

Biblioteket ønsker å heve studentenes informasjonskompetanse. Læringsutbytte i alle fag er presisert. Utfordringen er å få lærerstudentene til å se at dette er kunnskap som har overføringsverdi til det de skal gjøre i yrket sitt. Hun begynner alltid kursene sine med å lese fra Kunnskapsløftet.

Hun tror det er utopisk med bibliotekarkompetanse i 3 000 grunnskoler. Da må vi få til et samspill mellom det pedagogiske og bibliotekariske, få bibliotekkunnskapen inn i pedagogikken. Ja til frittgående bibliotekarer! Vi må være aktive, vi må gå ut å fortelle om tilbudet vårt til alle som vil høre, presse oss på, være på alle møter, være på arenaer hvor du ikke er ventet. La være å bruke tid der dere vet dere ikke vinner frem, begynn der dere vet at dere lykkes, så kommer de andre etter.Lærerutd: obligatoriske arbeidskrav hvor bibliotekar er avgjørende.

Debatt:

Polititker, fra Arendal kommune: Hvordan skal vi få en utdannet bibliotekar inn i skolene? Hvordan lønnes de?

Anette Kure: finn ut hvordan står det til med skolebiblioteket i skolen , spør rektorene, legg press på dem, lag en skolebibliotekplan. fokus på funksjonen er viktig.

Anne Dagrunn Husabø, Hop ungdomsskole: Bergenskolene hadde en positiv skoledirektør i en periode, nå er det opp til initiativ fra rektorene. Hop ungdomsskole hentet inspirasjon fra Sverige. Hadde ikke midler, raderte ut inpektørstillinger og overførte oppgavene med læremidler til nyansatt skolebibliotekar, i tillegg fikk de råd til ikt pedagog og ½ kokk og trinnleder istedet for inspektørene. Det finnes midler som kan omprioriteres i skolen.Personalressurs er viktigere enn bøker. Satsning på skolebibliotek må bety personale.

Morten Haugen, Nord-Trøndelag:Skolebibliotek har vært gjennom en lang utvikling i Nord-Trøndelag. Det er ikke nok å være heldig med rektor. Vi må gå flere veier, utdanning av bibliotekarerer en av dem. Forrige versjon av rammeplan for lærerutdanning hadde med at de skulle lære å drive, utvikle og bruke et skolebibliotek.

Aud Tåga,Troms fylkesbibliotek:Kunnskap om bibliotek i lærerutdanningen. I Troms har de tilbudt et kurs på 10 studiepoeng fra Uia for ansatte i grunnskolen og små folkebibliotek. Det er et didaktisk kurs for skolebibliotekarer. Neste skoleår skal lærere og skolebibliotekarer fra samme skole “kobles” og delta sammen på kurs. Men at fylkene må drive å “lappe” på grunnutdanningene på denne måten viser at det er et behov.Fylkesmannens skoleavdeling føres ikke tilsyn med skolebibliotekene, og det er negativt for lærernes kompetanse om bruk av skolebibliotek.

Anett Kolstad, Biblioteket ved Høgskoeln i Akershus, sykepleierutdanning, sykepleierutdanningen: Jobber med å komme inn i utdanningen, inn i undervisningen. I forhold til lærerutdanningen, viktig å få inn studiekrav om skolebiblioteket som tjeneste.Vi trenger samarbeid mellom bibliotekarutdanning og lærerutdanningHvilken kompetanse trenger vi? Hvordan jobber vi med/mot ledelsen? Hvordan jobber vi med veiledning? Vi trenger kursing i det, vi trenger pedagogisk kompetanse. Hvordan formidler vi den digitale samlingen digitalt, hvordan når vi ut?

Åsne: Hva er det vi ønsker av utdanningsinstitusjonene? Er det urealistisk med spissing mot skolebibliotek i grunnutdanningen? Er det etterutdanning vi trenger? Høgskolan i Borås har to interessante moduler som representerer etterutdanning for fagutdannede bibliotekarer i skolebibliotek. Tilsvarende finnes ikke i Norge….

Anette Kure: Hun har jobbet med å få til et nettverk i Østfold for dem som jobber med bibliotekspedagogikk. Det er veldig mye kompetanse som kan deles mellom utdanningsbibliotekene. Mer samarbeid om skolebibliotek. Hun vil ha et nettverk som går helt fra barneskolen til høyere utdanning. Høgskolebibliotek er også skolebibliotek!

Christiane: Vi trenger et etterutdanningstilbud. Det er ingenting av det hun lærte i grunnutdanningen hun ville velge bort – det er jo nettopp en grunnutdanning. Hva med fjernstudier? Utdanningsbibliotek er en like stor sektor som fag- og folkebibliotek.

Anett Kolstad: Vi føler oss som et skolebibliotek, det er ikke store forskjellen på det vi holder på med.

Åsne: Da er det spørsmål til Ellen om etterutdanning? Det er først når vi står i yrket at vi ser hvilke kompetanse vi trenger. Har ABI gjort seg noen tanker om det?

Ellen Hjorthseter: Det er ikke riktig at skolebibliotek ikke er tema i utdanningen. Det er få som vet at de skal bli skolebibliotekarer. Vi har valgfaget “Biblioteket som læringsarena” på 15 studiepoeng, men det er så liten interesse for det at det ikke har vært kjørt. Hva kommer det av? De har ikke spurt studentene om det, men hun gjetter på at studentene er redde for å spisse seg for mye, og at de har med seg et negativt inntrykk av skolebibliotek.Når det gjelder etterutdanningstilbud så får de ikke særskilte bevilgninger lengre. De må eventuelt finne ressursene innenfor ordinære rammer. Vi må gjerne komme med ønsker om dette, men de må ha sikkerhet for finansiering og og at det blir studenter på kursene.

Åsne: Det er blitt satt sammen mange gode regionale kurs. Men det er behov for et bredere tilbud som kan dekke nasjonalt.

Siri Ingvaldsen:Veiledningskompetanse er viktig. Dette jobber de med i kompetanskolene. Politisk jobbing for å få oppmerksomhet rundt skolebibliotekutvikling. Vi må snakke med politikere, rådmenn og rektorer. Rektorer må være prosjektledere og søkeprosessen er viktig for å involvere ledelsen – selve søkeprosessen er en lærinsprosess for skolene.Lærerutdanningen på skolebibliotek må bli bedre.

Kompetansenettverket er nedlagt og vi må finne andre arenaer for samarbeide med lærerutdannere.

Åsne: Oppsummering
-ikke vær redd for profesjonssamarbeid
-lærerutdanningen må inkludere mer kunnskap om skolebibliotek
-skolebibliotekarene har behov for bedre etterutdanningstilbud
-vi har markedsført jobbene våre for dårlig, vi har klaget og sytt. Det gir oss et ansvar for at studentene ikke vil spisse seg mot yrket vårt.

Mange viktige saker NBF kan jobbe videre med.

Markedsføre jobbene som verdens beste jobb, snakke høyt om det!

Verdens beste jobb!

3 kommentarer om “Skolebibliotekatutdanning for 2020

  1. Så spennende med svenske lesere på bloggen vår! Vi tenker videre på dette. Vi ønsker oss gode etterutdanningsmuligheter på nasjonalt nivå!

Det er stengt for kommentarer.