Eksempelsamling for bruk av skolebiblioteket

Referat fra programpost ved konferanse Univ. i Agder 8. juni
«Biblioteket i undervisningen»
Ide, inspirasjon, informasjon EKSEMPELSAMLING, Ilmi Wilberg orienterte om teorien bak malen

Oppdraget var å lage en idesamling for hele det 13. årige løpet. Norsk skulle være et av fagene.
Det ble laget en mal som alle eksemplene bruker.
Teorien bak malen: det didaktiske perspektivet, hun har tatt en doktorgrad på dette. (Referansene ligger på nettet, på eksempelsamlingen sider, se lenke nederst på bloggposten)
Danningsteoretisk allmenn didaktikk. Legger vekt på danning, legger vekt på innhold som har danning som mål. Danning er ikke målbart. (Weniger)

Undervisningsinnholdets doble relativitet: Innhold = det som står i læreplanen Betydning = må tolkes fram av læreren, må utgi mening for akkurat mine elever – tolkningsarbeid, dette kan karakteriseres kvalifisert og profesjonell gjetting! Læreplaner er gjenstand for læreres aktive tolkning og refleksjon. Eksemplene knyttet til komp.mål
MALEN:
1. Årstrinn
2. Kompetansemål
3. Ide til faglig innhold Hva slags kunnskap skal elevene jobbe mot for å nå kompetansemålet
4. Eksemplets konkrete side. Handlinger i undervisningen, det metodiske

Mimisis – etterligning, hvordan trekke ut allmenn kunnskap (kompetanse?) utifra konkrete eksempler. (for en mer omfattende og bedre oversikt, se: http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Overview.aspx?id=54489&epslanguage=NO)

Eksempelmakerne
Inge Hovden, Stokmarknes skole. 1 – 10 skole
Et av eksemplene : Levekår (http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=54579&epslanguage=NO)
Kilder, eksempler på gode og dårlige kilder. Lesbarhet er som regel sånn at det skriftlige materialet er bedre enn de digitale. Det digitale fungerer ikke sånn som skolen skulle ønske. Skolebiblioteket verner om skriftlige kilder, læreren kan med fordel jukse litt(!?) og vite at kildene finnes på biblioteket eller på nettet.
Rolleskriving – beskriv levevilkår i rike og fattige land. Velg om du vil være en mor, far, soldat, lege, lærer… skriv en dagbok eller brev.
Informasjonsøk / prosjektarbeid – en krevende arbeidsform. Spennende å gå i gang, men når de starter med leitinga, når de begynner å finne kildene så kommer det en trøtthetsfase, her trekker ofte både lærere og bibliotekarer seg! Men her trenger elevene virkelig støtte.
http://www.stokmarknes.skole.no/skolebiblioteket/

Sandefjord vgs – hvordan lærere og bibliotekarer komplettere hverandre.
Arbeidet med eksempelsamlingen har gitt refleksjon rundt egen praksis. De velger å dele disse erfaringene med oss framfor å fortelle så mye om eksemplene.

De driver biblioteksundervisning, just in case, for vg1 elevene. På en stor skole som Sandefjord er det 40 klasser. De tar utgangspunkt i studieteknikk kapitelet i læreboka. Holder forelesninger, og gir oppgaver etter forelesningen. Elevene leverer dette på its. Dette opplegget evalueres hvert år, sammen med lærerne.
Balkongundervisning?
Hva gjør læreren? De kommer med elevene, bibliotekarene gjør alt det andre. Lærerne må få eierskap til opplegget. Lage opplegg i fellesskap, repeterende gjennom hele vg1 løpet. lærene må kurses først.

Et «forskningsprosjekt» ble gjennomført på Helse- og sosialfag.
2 klasser fikk ekstra opplegg fra bibliotek og 2 klasser fikk ikke.
Kildekritikk, bruk av bibl.nettsidene, bruk av synonymer. Viste seg at de klassene som hadde fått tett oppfølging av biblioteket klarte seg mye bedre!
Lesmer her: http://svgs.vfk.no/default.aspx?sc_itemid={98982FEC-E28D-41B8-83C1-7A9261643415}

Leder for biblioteket ved Sandefjord vgs kastet inn en brannfakkel og mente at grunnskolen ikke må finne seg i å ha så dårlige ressurser på bibliotekene sine! Krev mer! Og: To profesjoner er best for elevene!