Bruk av multiple tekster – døråpner eller stengsel for bedre læring

Referat fra programpost ved konferanse Univ. i Agder 8. juni
«Biblioteket i undervisningen»

Helge Strømsø, professor ved UiO, Pedagogisk forskningsinstitutt

Læreboken er en sentral kilder gjennom et par hundre år. Tilrettelagt for læring. Men i dag møter elevene så mye mer enn læreboken. Likevel har lesing av enkeltekster hatt hovedfokus i all leseforskning frem til nå. (jfr lesetester som for eksempel PISA)

Multiple tekster: serie tekster om samme tema i ulike trykte og digitale kilder.
Utfordringen: hvordan kombinere info fra ulike kilder
ITU Monitor 2007: økt bruk av digitale kilder/læremidler

Multiple-documents literacy
Dreier seg om ferdigheter i å lokalisere, vurdere og bruke ulike tekstbaserte informasjonskilder med henblikk på å konstruere en sammenhengende meningsfull representasjon av et tema eller en situasjon (Bråte n og Strømsø, under trykking)
Sammensatte tekster rommer enda mye mer: f.eks. video
Det er relevant å stille spørsmålet om bruk av multiple tekster er et stengsel for læring.

Utfordringer:
Økt kompleksitet, vanskelig å skape sammenheng og mening i informasjonsmylderet. Elever arbeider i liten grad spontant med å vurdere og å skape sammenheng mellom multiple tekster.

Mulige fordeler
– lesing av MT kan føre til konstruksjon av en dypere og mer integrert forståelse av et tema. Elevene MÅ faktisk jobbe MER med materialet
– kan føre til konstruksjon av mer fleksibel mental representasjon av innholdet, forståelsen er mindre knyttet til en bestemt tekst og innholdet blir dermed lettere å hente fram igjen og anvende i nye situasjoner.
Ferdigheter
Integrere informasjon fra ulike kilder
Være oppmersom på og vurdere kildeinformasjon

Integrere informasjon fra ulike kilder:
Mulige tiltak
– mobilerer/ styrke forkunnskaper
– modellere og forklare strategier
– plukke ut tekster som er relevante og gjerne relatere til hverandre
– begrense antall kilder

Styrke forkunnskaper
– brukte et godt eksempel ”Å lage og fly en drage” (en tekst som overhodet ikke gav noen mening uten tittelen!)

Modellere og forklare strategier
– elever arbeider i liten grad spontant med å intergrere informasjon fra ulike kilder: de må få beskjed om det – instruksjon om å gjøre det øker arbeidet med å integrere informasjon

jo mindre forkunnskper, jo viktigere å plukke ut relevante tekster. Hjelp for dem at tekstene eksplisitt refererer til hverandre
kompeksitetet øker med antall tekster

I en studier der vgs elever leste 11 ulike dokumenter (am. Highschool) om en historisk hendelse, fikk de ikke økt forståelse enn de som leste 2 tekster.

SOURCING
– å være oppmerksom på og vurdere kildeinformasjon (Britt & Garbys, 2000)
– identifikasjon av kildeinformasjon
– vurdering av kilden (troverdighet)
– bruk av kildeinformasjon

Kan ha betydning for
– hvilken info vi vektlegger i tekster
– hvordan vi forstår innholdet
– hvordan vi vurderer sammenhenger mellom tekster

Identifikasjon av kildeinfo
– Vi vet at elever ofter hopper over informasjon om kilden
– Instruksjon har betydning for hvor mye oppmerksomhet kildeinfo får
– Lokalisering av kildeinfo har sammenheng med sjanger (nettsted, bok – hvor står opplysningene om utgiver…osv, hvor står det i en avis?,
– Vanskeligst å identifisere kildeinfo ved lesing av web-tekster (tekst kan være undertekst av et nettsted) Eks: Stormfront (nynazistisk organisasjon) har stoff om Martin Luther King

Vurdering av kilden
– hvor troverdig er kilden?
– Hvilke kriterier vektlegger vi ved vurdering av kilden?
Studie av Helge Strømsø og Ivar Bråten, ikke publsert. 1.års studenter ved Universitetet har vært med.
For å vurdere troverdighet, er man avhengig av at man FORSTÅR alle tekstene

Bruk av kildeinformasjon
– til å predikere innholdet i teksten: ”Knowledge of the source helps you to understand, helps you to predict what you may find,,,” (Deltaker i Wineburg, 1991)
– Sjekke kildeinformasjon underveis for å øke forståelsen
– for å holde orden på ”hvem sa hva”

HVEM SA HVA?
– VGS elever leste 7 ulike tekster om global oppvarming
– Resultatene viste at deltakernes hukommelse for hvlken tekst infoen kom fra hadde betydning for
1. forståelsen av innholdet
2. forståelsen av innholdet på tvers av tekstene/samlet forståelse

SOURCING: noen mulige tiltak
– instruere eleven i å være oppmerksomme på kildeinformasjon
– hvorfor skal de være det?
– Vurdere kilders troverdighet
– Drøfte hvilke kriterer en kan legge til grunn for vurdering av troverdighet
– Diskutere betydningen av ulike typer kildeinformasjon (det siste som gjelder? Er det alltid riktig? Eldre tekster kan noen ganger være bedre!
– Trening i å holde styr på hvor informasjonen kommer fra
(h.i.stromso@ped.uio.no)