Lov og forskrift om skolebibliotek

I Opplæringslova §9-2 står det at

“Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. Departementet kan gi nærmare forskrifter.”

I Forskrift til opplæringslova §21-1 presiseres det at

“Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen. Biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skolen.”

Skolebibliotek er lovpålagt av en grunn. For å oppfylle målene i kunnskapsløftet er det en forutsetning at elevene har tilgang på velfungerende skolebibliotek. Skolebiblioteket regnes ikke lenger som en statisk boksamling, men er en måte å organisere skolens arbeid med digital kompetanse, kildekritikk, informasjonssøk, et utvidet tekstbegrep og lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Denne læringsarenaen er et tillegg til klasseromsundervisningen, på tvers av fag og studieretninger og henger nøye sammen med læreplanene og skolens virksomhetsplan. Det er derfor ikke kun fysisk boksamling som er vesentlig her, men også at det prioriteres kvalifisert personaleressurs til dette arbeidet.

Vi anbefaler også å lese NIFU-rapport 4-2014, Evaluering av program for skolebibliotek 2009-2013 for mer informasjon om moderne skolebibliotek og hvorfor skolebiblioteket øker elevens læringsutbytte.

I kapittel 1.1 i rapporten kan vi lese dette om hvordan skolebibliotek kommer fram i lovverket:

Skolebibliotek er en lovpålagt institusjon

Hva ligger så i begrepet skolebibliotek i norsk sammenheng? I Opplæringsloven § 9-2 andre ledd står det at ”Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek” (LOV-1998-07-17-61). I forskriftene § 21-1 heter det at

Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen. Biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skolen (FOR-2006-06-23-724). 

Her ser vi at skolebibliotek er en lovpålagt institusjon som ligger i og mellom skole og skoleeier. Loven sier imidlertid ikke mer om skoler skal ha skolebibliotek eller spesifiserer krav til bemanning, åpningstider eller utforming knyttet til kompetansemål i læreplanen.

Etter endringen i norsk lov om folkebibliotek 26. april 2013 ble kravet om organisert samarbeid mellom folkebiblioteket og skolebibliotekene i kommunen fjernet (Kulturdepartementet 2013). Begrunnelsen var blant annet at Kulturdepartementet mente det var hensiktsmessig at kommunen sørget for samarbeid mellom folkebibliotek og skolebibliotek. Det skulle være opp til kommunen å optimalisere bruken av kommunens ressurser ved å etablere et godt samarbeid mellom folke- og skolebiblioteket. Flere andre krav til organisering og oppgaver ble også fjernet med målsetting om å styrke folkebibliotekene og gi bedre fleksibilitet for kommunal og fylkeskommunal sektor. I denne evalueringen har vi hatt med oss et blikk for konsekvenser av at kunnskap og kultur som tidligere begge lå innen samme forvaltningsfelt nå er havnet i to ulike departement.

Læreplanene er skolebibliotekenes styringsinstrument

Til tross for at opplæringsloven og lov om folkebibliotek ikke direkte knytter skolebibliotek til pedagogisk virksomhet og elevers læringsutbytte understreker Kunnskapsløftet at et velfungerende skolebibliotek er vesentlig for at skolen skal lykkes i å nå målene i den nasjonale læreplanen. Dette innebærer et vidtfavnende skolebiblioteksbegrep som inkluderer nye utfordringer knyttet til digital kompetanse, kildekritikk, informasjonssøk, et utvidet tekstbegrep og lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Skolebiblioteket er altså ikke en statisk institusjon, men en institusjon i endringstakt med læreplaner og samfunnsutvikling forøvrig.

(Sitat fra NIFU-rapport 4-2014, Evaluering av program for skolebibliotek 2009-2013)