– Dette er ikke et bibliotek. Det er et rom med bøker i

Morgenbladet undersøker hva vi snakker om når vi snakker om skolebibliotek, i nr 10/2018, 9.mars.

Avisen har besøkt to skoler i Østfold og sett hva et helt gjennomsnittlig skolebibliotek er. Det er nemlig gjennomsnittlig stor ressursmangel, og gjennomgående stor mangel på prioritering av  skolebibliotek fra Kunnskapsdepartementet og nedover i systemet.

Samtidig ser vi mange eksempler på skoler som prioriterer skolebibliotek, fordi de ser at et godt skolebibliotek er nødvendig for å gi elevene god opplæring. Som Line Hansen Hjellup, skolebibliotekar ved Spangereid skole, nestleder i NBF Skole og redaktør for den nye boka Skolebibliotek – Læring og leseglede i grunnskolen sier det til Morgenbladet:

-Det fine er at det ikke er noe hokus pokus. Det er så enkelt. Sett av tid til lesing. Det er aller viktigste tiltak.

De skolene som ønsker å prioritere skolebibliotek finner ofte muligheten til det. Men det er også skoler som ønsker å sette av mer tid og ressurser til et godt skolebibliotek, uten å klare å finne pengene. Dermed blir forskjellene svært store, og helt personavhengige.

Kultur eller kunnskap?

Kulturministeren sier som forventet til Morgenbladet at skolebibliotek ikke er hennes bord. Helt riktig, skolebibliotek er Kunnskapministerens ansvarsområde. Skolebibliotek er en del av skolene, og både lovverk og læreplaner forutsetter at skolene har fungerende skolebibliotek for at elevene skal nå målene for opplæringa.
Det er jo ikke dermed sagt at Kulturministeren ikke har noe som helst ansvar for skolebibliotekene. Kulturministeren har ansvaret for Kulturrådets innkjøpsordninger. Å sørge for at skoler med fungerende skolebibliotek får tilgang til kulturfond-bøker for barn og unge, vil være et enkelt grep for å sikre både bedre kvalitet og likhet i skolebibliotekenes samlinger og god spredning av litteraturen.
Kulturministeren er også statsråden med ansvar for innsamling av bibliotekstatistikk. Nasjonalbiblioteket har ansvaret for å samle inn skolebibliotekstatistikken. Skolebibliotekstatistikken sier veldig lite om hva som faktisk foregår – eller ikke foregår – i norske skolebibliotek. Den gir for eksempel ikke datagrunnlag til å si noe sikkert om hvor mange elever som faktisk har tilgang til et skolebibliotek. Det er varslet en revisjon av skolebibliotekstatistikken, og NBF Skole har meldt inn at det er store behov både for revisjon av statistikken og for å vurdere om den burde settes i tettere sammenheng med øvrig skolestatistikk som rapporteres til Utdanningsdirektoratet og gjenfinnes i Grunnskolenes Informasjonssystem (GSI).

Skolebibliotekutvikling

Infobanken som nevnes er antagelig nettstedet skolebibliotek.no som drives av Universitetet i Agder og er finansiert av Kunnskapsdepartementet. På nettstedet står det at det «kan gi innblikk i hva et skolebibliotek er og hva skolebibliotekarens rolle kan være.» Denne infobanken er under stadig utvikling, og er absolutt en nøkkel til bedre skolebibliotek og skolebibliotekutvikling framover!
Nettstedet er dessverre også det eneste synlige resultatet av Program for skolebibliotekutvikling ved UiA fra 2009-2013. Evalueringsrapporten fra programmet (fortsatt verdt å lese!) konkluderte med at programmet var vellykket for de skolene som deltok, men at det manglet overordnede føringer som kunne spre resultatene fra prosjektskolene og ut til alle landets skoler. Noen av hovedutfordringene som presenteres i rapporten, er at skolebibliotek kun prioriteres på lokalt nivå, og det er fullstendig mangel på overordnede rammer og føringer. Det at skolebibliotekene havner i mellomrommet mellom kultur og kunnskap blir også problematisert. Og der er vi fortsatt, 5 år senere.

Aksjon skolebibliotek

Kunnskapsministeren svarer ikke på avisens henvendelse. Statssekretæren svarer at det er kommunene som har ansvar for skolebibliotekene.
Riktignok har vi sett noen antydninger til politikk for bedre skolebibliotek i 2017.  Det er bevilget 14 millioner til lesestimulerende tiltak, som forhåpentligvis snart lyses ut. Vi venter spent på hvordan disse midlene vil kunne brukes, men det er åpenbart at 14 millioner er smått og ikke vil kunne gi store virkninger på nasjonalt nivå. Samtidig kan små  beløp gjøre store forskjeller for enkeltskoler, som skolene vi møter i reportasjen i Morgenbladet.
Aksjon skolebibliotek med Norsk bibliotekforening, Foreningen!les, Leser Søker Bok og Norske Barne- og ungdomsbokforfattere i spissen, har hatt møter med Kunnskapsminister, Kunnskapsdepartement, Utdanningsdirektorat, deltatt på høringer om læreplaner og fagfornyelse og snakket med mange, mange politikere. I februar sendte Aksjon skolebibliotek et innspill til statsbudsjettet, på vegne av mange som er opptatt av gode skolebibliotek. Innspillet kan bl.a. leses på Foreningen !les sine nettsider.
Budskapet er klart – gode skolebibliotek gir gode lesere, og gode lesere har større sjanse for å fullføre opplæringa og mestre livene sine.
Forskning støtter dette budskapet, politikere lytter til det, og som reportasjen i Morgenbladet viser fra Spangereid skole. Punkt én er å sette av tid til lesing hver dag. Punkt to er å ha ny litteratur tilgjengelig.

 

// Mari Hopland