Hvordan legge planer for gode skolebibliotek?

Mari Hopland

Fredag 1.desember var Mari Hopland, Leder i NBF Skole i Trondheim for å holde foredrag for skolebibliotekarene i Trøndelag.

Her er presentasjonen som pdf: Hvordan legge planer for gode skolebibliotek

Og her kommer en tekstversjon med foredraget og lenker. Så beklager hopp i sammenhengen og halve setninger – teksten er basert på foredragsnotatene og ikke like gjennomarbeidet som en artikkel. Jeg håper allikevel det kan ha interesse, spesielt for skolebibliotekarene i Trøndelag som jeg lovte å sende alle lenkene jeg nevnte!

Skolebibliotekarene i Trøndelags høstmøte 1.desember 2017

Foredrag av Mari Hopland, leder NBF Skole

NBF Skole – skole.norskbibliotekforening.no

Norsk bibliotekforenings spesialgruppe for skolebibliotek er en interesseorganisasjon som jobber for at alle elever skal ha tilgang til gode skolebibliotek. Vi har omtrent 250 medlemmer, og medlemskap i NBF Skole forutsetter medlemskap i Norsk bibliotekforening.

I handlingsplanen for 2016-2018 står det blant annet at NBF Skole skal:

  • Bidra til bedre statistikk om skolebibliotekene
  • Utvikle kompetanse om og i skolebibliotek
  • Arbeide med planer for bruk og utvikling av skolebibliotek, på forskjellig nivå
  • Sette skolebibliotekvirksomhet i sammenheng med eksisterende planverk og dokumenter for skoleutvikling

I mars 2018 skal vi ha årsmøte og lage ny handlingsplan for perioden 2018-2020. Kom gjerne med innspill til hva NBF Skole bør fokusere på i perioden.

Ellers arrangerer vi et parallellseminar om bibliotekar og lærer-samarbeid i skolen med Joron Phil på Bibliotekmøtet i Sandefjord i mars. Samme dag som årsmøtet.

Og i september arrangerer vi nytt skolebibliotekseminar – i 2018 er det videregående skolebibliotek som er målgruppa, og seminaret vil foregå i Oslo.

Aksjon skolebibliotek

Aksjon skolebibliotek er et opprop for skolebibliotek. 11 organisasjoner sendte i januar et brev til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og ba ham sørge for at alle elever får tilgang til gode skolebibliotek, ikke bare de heldige som har fått gullbilletten det er å gå på en skole som har valgt å jobbe systematisk med skolebiblioteket som del av opplæringa.

Foreningen !les, Leser søker bok, Norske barne- og ungdomsbokforfattere og Norsk bibliotekforening har gjennom hele 2017 drevet systematisk lobbyvirksomhet for å få skolebibliotekutvikling inn i stortinget og kunnskapsdepartementet.

Skal det skje endringer på nasjonalt nivå, må det komme fra toppen – altså regjeringen og kunnskapsdepartementet.

Det har gitt resultater. Blant annet

  • Møte med kunnskapsministeren og med mange politikere
  • Språkløyper – Lesesenteret i Stavanger utarbeider nå kompetansepakker om skolebibliotek i Nasjonal strategi for lesing og skriving.
  • Skolebibliotek kan søke penger til lesestimuleringstiltak gjennom Språkløyper
  • Kompetansetilskudd for flere skolebibliotekarer vurderes i statsbudsjettet
  • Mange saker om skolebibliotek i media

Et skolebibliotek er et skolebibliotek

Men hva er egentlig det? Det mangler definisjoner og innholdskrav/innholdsbeskrivelser fra Kunnskapsdepartementet. Vi har definisjoner – men de er ikke «offentlig godkjente». Så lenge rektor mener at skolen har et skolebibliotek, kan de krysse av i skjemaet for at skolen har et skolebibliotek.

Planer for bruk og utvikling av skolebibliotek

Opplæringslova §9-2

“Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. Departementet kan gi nærmare forskrifter.”

Forskrift til opplæringslova  §21-1

“Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen. Biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skolen.”

Overordnet del av læreplanverket

Vedtatt 1.september. Ikke avgjort når den blir gjeldende.

Her er de store linjene og de store ordene om hva skolen skal drive med. Skolebiblioteket er en del av skolen. Dette er det viktigste skolen gjør, og forsvinner av og til litt i de fagspesifikke læreplanene. Særlig i videregående. Skolebiblioteket kan løfte fram også de overordnede målene i læreplanen, og være en del av en tverrfaglig og systematisk skoleplan for å sikre at elevene når også de overordnede målene.

Opplæringa skal […] opne dører mot verda og framtida

Alle elever skal behandles likeverdig

Skolebiblioteket kan jobbe med å gi elevene like muligheter, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger.

Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk

«Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst.»

Vi snakker jo ofte om skolebibliotekenes to hovedoppgaver – lesing og informasjonskompetanse. Informasjonskompetanse er så grunnleggende som kritisk tenkning. Det er en del av overordnet del av læreplanverket, det er et av seks hovedpunkter i overordnet del.

Hver lærer jobber med det i sine fagområder. Hver skole skal jobbe med det helhetlig. Dette er et punkt for planarbeid og skolebibliotekutvikling.

Planer og skrivebordsplaner

Noen planer havner i skuffen. Det er mange grunner til det – noen planer lages til og med for planprosessens skyld, uten mål om at planen egentlig skal brukes.

Hvis du skal planlegge for et godt skolebibliotek, er det mange varianter å gå for

NBF Skole går for toppen – og Aksjon skolebibliotek ønsker vi å endre planene fra toppen. De planene – som læreplanverket – som styrer hva slags undervisning alle elever får. Skal noe endres for alle skoler, er det på makronivå det må endres. Altså fra regjeringen og Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet til fylkesutdanningsavdelingene til skolelederne til skolene til elevene. Det er politisk hva som prioriteres, og sittende regjering har ikke prioritert skolebibliotek hittil.

Så har vi minst tre andre nivå for planarbeid.

Regionale planer, skoleplaner og skolebibliotekplaner. De har ulike funksjoner og kommer i stand på ulikt vis.

Regionale planer

Hvem som tar initiativ til planen har mye å si. Vil ikke utdanningsavdelingen i fylket ha noen plan for skolebibliotek, må man jobbe strategisk. Kanskje politisk, for å forsøke å få et vedtak på at politikerne ønsker at skolebibliotekene skal brukes på en helhetlig måte i alle fylkets skoler. Kanskje skrive høringssvar, kanskje møte opp på møter, kanskje passe på at skolebibliotekene kommer inn i elevundersøkelsen og får et sånn halvveis dårlig resultat – sånn at politikerne ser at her er det potensiale? Men skal en regional plan brukes i skolene, må den henge tett sammen med øvrige skoleplaner, og komme i stand i samarbeid med utdanningsavdelingen i fylket og skoleledere.

Planer laget av fylkesbibliotek og skolebibliotek alene vil ha mindre sjanse for å bli prioritert i endringsarbeid på den enkelte skole – og større sjans for å ende opp i en skuff. Hvis det er det som er målet.

En regional plan kan like gjerne ha som mål å kartlegge, inspirere og være en ressurs for planarbeid videre på skolene. Hvis ikke fylket er interessert i helhetlig skolebibliotekutvikling, vil allikevel en plan være viktig for skolebibliotekarene og for de rektorene som ønsker å utvikle sine skolebibliotek

Hva skal vi bruke skolebiblioteket til hos oss?

Skolebibliotekplaner initiert av eller tett forankret hos skoleledelsen. De trenger gjerne en nasjonal eller regional plan å henge seg på, for å forenkle arbeidet.

Her er samtalen mellom skolebibliotekar og skolens ledelse og øvrig personale kanskje like viktig som planene -for Hva skal vi bruke skolebiblioteket til på denne skolen?

Kanskje trengs det ingen egen skolebibliotekplan – bare man snakker om – og skriver ned – hvordan skolebiblioteket brukes i skolens planer.

Polhemskolans bibliotekverksamhet i Sverige presenterte sin plan på konferansen Skolbibliotek 2017 i Stockholm. De har dette målet, i sin ganske korte og konkrete plan:

Handlingsplan

«Syftet med handlingsplanen är att förankra skolbiblioteket som pedagogisk resurs i undervisningen i samtliga program och årskurser. Detta för att garantera att alla elever på Polhemskolan ska få likvärdiga förutsättningar att med hjälp av bibliotekets resurser nå en ökad måluppfyllelse. Skolbiblioteket ska vara en central pedagogisk resurs på skolan.”

Hva skal jeg gjøre på jobb?

Den tredje typen. Den blir garantert ikke en skrivebordsplan. Det er kanskje den viktigste typen, særlig om du ikke har overordnede planer å jobbe med.

Vi kan ikke tvinge lederne til å bli med i planarbeid og utviklingsarbeid, vil de ikke så går det tregt. MEN – Vi må vite hva vi holder på med. Og hvorfor.

Hva skal jeg gjøre i dag? Og i morgen? Og et par ganger i løpet av året? Vi trenger en plan for året, eller en periode.

Og om du noen gang bytter jobb, vil din etterfølger være superglad for at denne planen finnes!

Mål – hva skal vi planlegge for?

Det er mange slags mål, og mange slags målgrupper. Målene må tilpasses planen og nivået planen er lagt på. Skal det være overordnede mål som står som ledestjerne i alle valg i all framtid? Eller mål som skal krysses av, ferdig, i løpet av en periode? Mål som kan måle utvikling?

Først målet, så planen for hva vi skal gjøre for å nærme oss målet.

Jobber skolebiblioteket pedagogisk?

Er det et mål? Og hvilken del av skolebibliotekvirksomheten er det som skal med i planen eller målene? Målene kan gjelde ulike deler av virksomheten:

  • Pedagogisk arbeid for å øke elevenes læring
  • Driftsarbeid for å støtte administrasjonen og lærerne
  • Sosialt arbeid

Men bidrar ikke skolebibliotekaren og skolebiblioteket til elevenes læring, og til å nå skolens mål, er det et lett sted å kutte for skoleledelsen.

Hva er målet for skolebiblioteket ditt?

Hva er dine mål? Er ledelsen enig? Stemmer de med de overordnede målene for opplæringen, stemmer det med læreplanmål fra fagene? Hva er skolens mål, og hvilke mål kan skolebiblioteket ha for å bidra til at skolen når målene? Hva skal skolen bruke skolebiblioteket til – og hva skal skolebibliotekaren gjøre på jobb?

Måling

Planer bør brukes, og evalueres. Hvis du har jobbet etter en plan en periode – kan du måle om du er på rett spor? Hvilke element i planen er det meninga at du skal bli ferdig med?Er det et mål å jobbe med måling av skolebiblioteket?

Noen deler av skolebibliotekets virksomhet måles allerede, i blant annet elevundersøkelsen, skolebidragsindikatoren og skolebibliotekstatistikken. Det kan være lurt å sette sine egne målbare mål. Og det går an å måle seg opp mot kriteriene til Skolbibliotek i världsklass eller sjekklisten i IFLAs retningslinjer for skolebibliotek. Og det går an å måle effekten av skolebibliotek i brukerundersøkelser, samtaler med fokusgrupper eller på andre måter.

Hva hvis det går dårlig?

I Trøndelag ligger for eksempel skolebibliotekene under landsgjennomsnittet på elevenes opplevde bruk av skolebiblioteket i elevundersøkelsen og på utlån av medier i skolebibliotekstatistikken.

Hvis skolen ønsker å endre dette, er jo «tall under snittet» et godt utgangspunkt. Kan noe forandres? Er rammebetingelsene dårligere? Vil skolen sette seg mål og lage en plan for å endre resultatene?

Alternativet er å ikke vite hvordan det går, om brukerne er fornøyde med tjenesten eller om tilbudet treffer mål.

Elevundersøkelsen

Skoleåret 2015/2016 var det for første gang mulig for skoleledere å ta inn to spørsmål om skolebibliotek i elevundersøkelsen.

Og det var jo litt nedslående resultater. Elevene tenker tradisjonelt om hva skolebiblioteket skal bidra med. Flertallet er på biblioteket sjeldnere enn 2-3 ganger i måneden.

Nå er jo ikke dette fryktelige resultater. Elevundersøkelsen er en læringsmiljøundersøkelse med mange spørsmål.

Er målet at alle elever skal bruke biblioteket hver måned? Hvilket læringsutbytte skal de ha av det? Hvordan skal kan man nå et slikt mål, og hvordan målet det?

Om målet med biblioteket er å være en plass å gjøre lekser og delta i sosiale aktiviteter, er det ikke sikkert at det er et mål å nå alle elevene.

Om målet er at biblioteket skal være en støtte i lærernes undervisningsplanlegging, eller at bibliotekaren skal koordinere den tverrfaglige kildebrukopplæringen i skolen, måles det ikke på antall elever som bruker skolebiblioteket ofte.

Men om målet er at skolebiblioteket skal være en viktig læringsarena for elevene, en del av deres daglige læringsarbeid, et sted med ressurser elevene forutsettes å bruke for å mestre oppgavene de får av faglærerne – da er det grunn til bekymring om 70% sjelden bruker biblioteket.

Skoleleder bør uansett ta tallene de får i elevundersøkelsen til seg. Og tenke grundig gjennom om de ønsker å få samme resultater på neste års elevundersøkelse, eller om de vil gjøre noe for å endre på dem.

Skolebidragsindikator

Skolebidragsindikatoren sier noe om i hvilken grad skolen løfter hjelper elever med dårlige forutsetninger til å prestere bedre. Skolebidraget er regnet ut for hvert skole og hvert fylke. Fylkesvis er Trøndelag på landsgjennomsnittet.

Og da resultatene ble publisert, fikk vi blant annet denne historien om skolebibliotekets betydning for skolebidraget på Dønski vgs. De har jobbet målrettet med at alle på skolen er «et lag rundt eleven».

«May Al-Khafaji (19) fremhever i større grad egen innsats. Også hun har bedre karakterer nå enn hun hadde på ungdomsskolen, spesielt i fellesfagene matte, norsk og engelsk. – Og så har vi to bibliotekarer som er mye til hjelp. De har tid til å sitte med oss etter skoletid og hjelpe med lekser. Det setter vi stor pris på, sier hun.” (Aftenposten, 12.04.2016)

Skolebibliotekstatistikken

Skolebibliotekstatistikken kan brukes til å måle skolebibliotekets virksomhet. Både enkle økninger/nedganger i aktivtet og samling og utlån i eget bibliotek, og fylkesvis eller for å sammenligne med resten av landet.

Statistikken har mangler, og skolebibliotekstatistikken skal revideres i løpet av 2018. Men den kan allikevel brukes for å beskrive hva noe av det som skjer i skolebibliotekene.

Skolbibliotek i världsklass

En skole i verdensklassen kan ikke ha et skolebibliotek i bakgårdsklassen – var beskjeden fra det svenske fagforbundet DIK for noen år siden. Så de laget sin egen utmerkelse, Skolbibliotek i världsklass.

Kriteriene for å bli et Skolbibliotek i världsklass i Sverige er:

  • är en tydlig del av skolans pedagogiska vision
  • samverkar med skolledning och övrig pedagogisk personal kring elevernas lärande
  • stärker elevernas läs- och kommunikationsförmåga i en vidgad textvärld
  • stärker elevernas digitala kompetens med fokus på informationsfärdigheter och förståelse för informationssökningsprocesser och sociala medier
  • erbjuder stöd till enskilda och grupper i deras lärprocesser
  • har överblick över lärresurser och ger stöd till lärare och elever i deras litteratur- och medieanvändning.

Hvordan ligger din skole an? Har dere et skolebibliotek i verdensklassen?

IFLAs retningslinjer for skolebibliotek – Sjekkliste

Som vedlegg D til IFLAs retningslinjer for skolebibliotek ligger en sjekkliste for skolebibliotek. Den er avansert, men viser på en fin måte hvordan man kan kartlegge skolebibliotektjenestene og sette seg nye mål for utvikling. De to første (av mange!) punktene på lista er

Har skolebiblioteket:

  1. Undervisningsopplegg som fokuserer på undervisning i informasjonskompetanse og lesestimulering
  2. Bemanningsmodell inkluderer kvalifisert, kompetent og høyt motiverte skolebibliotekar(er), støttet av teknisk og merkantilt personale

Ja – I noen grad – Nei.

Det er en avansert liste, men kan være en inspirasjon både i planarbeid og til å finne indikatorer som kan måles.

 

Takk for oppmerksomheten!
//Mari Hopland, Trondheim, 1.12.2017.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *