Betydning av lesing – fra barnehage til universitet

25.april 2017 holdt professor Thomas Nordahl fra Høgskolen i Innlandet foredraget Betydning av lesing – fra barnehage til universitet på Nordnorsk skolebibliotekseminar 2017.

Presentasjonen fra foredraget kan du laste ned her: Betydning av lesing.Bodø.25.04.17

Var du usikker på om det er viktig at ungene mestrer lesingen tidlig? Vel – den usikkerheten forsvant etter å ha hørt Nordahl snakke om betydningen av lesing.

Thomas Nordahl

Thomas Nordahl tok oss gjennom utdanningsforskningen fra barnehage til videregående skole, og viste hvordan det er tett sammenheng mellom barnas språklige evner og foreldrenes bakgrunn helt fra barnehagealder. Og så hvordan de barna som har svakere språklige evner i barnehagen vil ha problemer med leseferdigheter og faglige ferdigheter videre i skolesystemet, og til slutt ha markant større risiko for ikke å fullføre videregående opplæring.

Hvis vi ikke setter inn ekstra tiltak for disse elevene, så barnehagebarna blir fortrolige med flest mulig ord og språkbilder og alle barn har knekt lesekoden før de er åtte, gir vi dem et veldig dårlig utgangspunkt i livet.

Og også etter at den første leseopplæringa er over i 2.-3.klasse, må elevene hele tiden trene sine leseferdigheter om de skal ha sjanse til å henge med faglig. Lesing er som kondisjonstrening, sier Nordahl, og viser at daglig lesing av fritt valgt litteratur i 30 minutter er en av få ting som gir elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn samme faglige kompetanse i PISA-undersøkelser som elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn og lavere leseengasjement.

Om jeg tør våge meg på en oppsummering, blir det at alle barn trenger å bli utsatt for stor språklig variasjon fra de er bittesmå. Alle barn trenger å bli lest for, og lære å lese og å lese hver eneste dag for å mestre språket godt nok til å sikre seg fagkompetanse i skolen. Men noen barn får ikke dette med seg hjemmefra. Og for å sikre disse barna likeverdig mulighet til utdanning, må skolen sette inn ekstra tiltak fra starten av.

Og fra sidelinja – fra en bibliotekar – disse tiltakene vet vi også mye om. Hva gjør at barn og ungdom får lyst til å lese? De må ha nye bøker, få bøker om det de er interessert i, få lov å lese på sitt nivå og i sitt tempo uten at alle lesesituasjoner skal vurderes. Det må være en kultur for lesing i skolen for alle elevers skyld, men spesielt er dette viktig for å utjevne de sosiale forskjellene elevene har med seg hjemmefra.

Les gjerne mer om arbeidet som Senter for praksisrettet utdanningsforskning gjør rundt nettopp forskning på hva som fungerer i skolen.

 

//Mari Hopland

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone

En kommentar om “Betydning av lesing – fra barnehage til universitet

Det er stengt for kommentarer.