Litteraturformidling, kulturfond og skolebibliotek

Skolebibliotek, litteratur og kulturfond

Tirsdag 17.november var NBF Skole og Skolebibliotekarforeningen  i Norge invitert til å møte Norsk kulturfonds faglige utvalg for litteratur. De ville vite mer om skolebibliotek fungerer og hvilken plass litteraturen har i skolebibliotekene.

Mari Hopland
Mari Hopland møtte Kulturrådets faglige utvalg for litteratur.

Mari Hopland representerte NBF Skole og Trude Jacobsen represenerte SiN. Sammen startet vi møtet med å presentere oss og foreningene våre, og fortelle om skolebibliotek. Vi var invitert til å snakke kort ut fra tre spørsmål – skolebibliotekenes utfordringer, kulturfondbøkenes plass i samlingsutviklingen og hva slags litteraturformidling driver skolebibliotekene med.

Det er store spørsmål, og vi hadde mye å fortelle. Utvalgsmedlemmene og ansatte i Kulturrådet hadde også mange gode spørsmål og viste stor interesse for å forstå mangfoldet i skolebiblioteksituasjonen.

Forskjellen på folke- og skolebibliotek, nemlig at skolebibliotekene har et klart oppdrag i å jobbe etter læreplaner og for å øke elevenes læring, brukte vi også en del tid på. Kan det være at selve litteraturen, kunsten, de estetiske uttrykkene og opplevelsene, får for liten plass i skolebibliotekene? Eller er det en riktig prioritering å ha fokuset på lesingen, kunnskapen og læringen som skjer i skolen, og la folkebibliotekene ta seg av litteraturen for litteraturens del? Det var ikke tid til å gå i dybden, men at dette er diskusjoner som går inn i utfordringene kultur- og kunnskapsfeltet (og departementene) har med å møtes, er nok trygt å si.

Vi brukte også anledningen til å uttrykke et sterkt ønske om at skoler skal ha mulighet til å søke om å motta sett med kulturfondbøker. Og aller helst, egne sett kulturfondbøker tilpasset aldersgruppen i de forskjellige skoleslagene.

Ved å spre kulturfondbøker i skolene vil vi sikre god tilgang på samtidslitteratur til alle barn og unge i Norge, og vi vil sikre at samtidslitteraturen får god tilgang på unge lesere. Alle er i skolen – rett og slett.

Utvalget behandler også søknader om prosjektstøtte til litteraturformidling. Vi spurte om skoler har mulighet til å søke støtte i disse ordningene, og fikk et klart ja tilbake. Og dagen etter møtet,18. november, lanserte Kulturrådet endringer i sine støtteordninger for litteraturformidling. Nå er skole nevnt som en av aktørene som kan søke på disse støtteordningene. 

Så har du et litteraturformidlingsprosjekt du ønsker støtte til på din skole, benytt muligheten til å søke Kulturrådets støtteordning for litteraturformidling. Det er søknadsfrist fire ganger i året, og neste runde må søke før 2. desember.

 

Her er NBF Skoles notater til møtet:

brevBakgrunnsinformasjon

2865 grunnskoler – 1937 skolebibliotek leverte statistikk i 2014. Bemanning 3 timer per uke. 14 utlån per elev per år.

438 videregående skoler – 352 skolebiblioteket leverte statistikk i 2014. Bemanning 39 timer per uke. 5,4 utlån per elev per år. (Statistikk fra Nasjonalbiblioteket 2010 og 2014.)

Et godt skolebibliotek er satt i sammenheng med læreplaner og en skoleutviklingsplan som en distribuert læringsarena på tvers av fag. Et godt skolebibliotek er en del av skolens pedagogiske planverk og har et tydelig oppdrag i skolen. Et godt skolebibliotek er bemannet med kvalifisert personale og har ressurser til å oppnå disse målene.

 

Utfordringer i skolebibliotekene i dag.

Ressurser til bemanning og til innkjøp.

Skolebibliotekene får ikke tillagt en pedagogisk rolle fra Kunnskapsdepartementet.

Evaluering av program for skolebibliotekutvikling kom med en rekke anbefalinger for å bedre skolebiblioteksituasjonen i grunnskolen. Kunnskapsdepartementet har ikke fulgt disse, tross positive resulater for skolene som deltok i programmet.

Med små ressurser er det vanskelig å utvikle skolebibliotekene utover ildsjel-nivå for hver enkelt skole. Og manglende styring og signaler fra Kunnskapsdepartementet på hva som ligger i opplæringslovens krav om at alle elever skal ha tilgang på skolebibliotek, gjør det vanskelig å prioritere mer ressurser til skolebibliotek på kommunenivå.
Kulturfondbøkenes plass i samlingsutviklingen.

Ja takk! Det er stor frustrasjon hos skolene som har mistet kulturfondpakker nå. Kulturfondbøker i skolene sikrer elevene bred tilgang til samtidslitteraturen. Som del av samlingsutvikling styrt av skolebibliotekansvarlig med tilstrekkelige ressurser på både tid, plass, kompetanse og eget innkjøpsbudsjett er det fantastisk.

Vi ønsker oss en egen kulturfondordning til skolene. Ved å gi kulturfondbøker til skolene sørger dere for at alle elever får tilgang til samtidslitteratur. Og dere sørger for at samtidslitteraturen møter alle sine potensielle lesere.

 

Litteraturformidling i skolebibliotekene.

Det er stor variasjon, etter ressurser og satsningsområder. Det er grunnleggende i alle skolebibliotek å jobbe med å formidle rett bok til rett leser på rett tidspunkt.

Gode eksempler på litteraturformidling fra Spangereid skole. Fra videregående skole vet vi kulturfondbøker brukes aktivt for å nå læreplanmål, og gjør det mulig for skolen å holde en oppdatert samling med lyrikk, sidemål, oppdatert faglitteratur og stor bredde innen skjønnlitteraturen.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone