Om kildebehandling, læreplanmål og eksamensveiledning

Både læreplanen og eksamensveiledninger er upresise i sine formuleringer om kompetansemål og eksamenskrav når det gjelder hvordan det skal refereres til kilder. Formuleringene krever tolkning som innebærer at elevene får ulik veiledning. Kompleksiteten ved arbeid med kilder er undervurdert, og derfor bør formuleringene i disse dokumentene være mer presise. Kompleksiteten er knyttet til

  • tekstforståelse
  • kravet om kildekritisk tenkning
  • å kunne velge det subjektivt relevante kildetilfanget
  • oppbygging av en argumenterende tekst
  • sammenhengen mellom litteraturlisten og henvisningene
  • plagiering
  • kunsten å sitere og henvise

I læreplanen for norskfaget på Vg3 står det bla at elevene skal kunne:

«bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning.»

Det presiseres i eksamensveiledningen for norsk hovedmål (Udir. 2014), at det ikke forventes at formelle krav blir fulgt nøyaktig, men at kildebruken skal være ryddig og etterrettelig.

Mange bibliotekarer i skolen veileder elevene sammen med lærerne, om hvordan kildelister skal se ut og hvordan de skal referere til disse i tekster. Det er naturlig å legge denne undervisningen tett på kompetansemål fra læreplanen og hva eksamensveiledningene sier om dette.

Mange legger seg på en undervisning basert på en forenklet APA-stil.

Hva er problemet?

Hverken læreplan eller eksamensveiledning krever at elevene skal bruke en gitt standard for referanselista, men presiserer at elevene skal gjøre dette på en ryddig og etterprøvbar måte. For å yte maksimal støtte til elevene og forberede dem på de krav de møter i høyere utdanning, kan det være klokt at den enkelte skole velger en standard som de møter i alle fag. Valgt standard får også konsekvenser for hvordan man henviser i teksten.

Læreplanen og eksamensveiledningens formuleringer overser den sammenheng det er mellom kildelisten og henvisningene i tekst.

Digital kildebehandling – hva er det?

Det er grunn til å stille spørsmål ved hva som ligger i uttrykket “digital kildebehandling”. Det er ikke entydig hva dette betyr. Kanskje er det så enkelt som dette:

Elevene skal lære å referere fra digitale kilder i tråd med de krav ligger til grunn i den standarden man har valgt.

Man kan også tenke seg en tolkning som innebærer at elevene skal lære å bruke et digitalt verktøy til dette som for eksempel referanseverktøyet i Word eller siteringsverktøyet Zotero. Jeg tviler imidlertid at det er det som er tenkt på da man valgte denne ordlyden i læreplanen.

På dette punkt bør ordlyden i læreplanen forbedres.

Digitale kilder – ikke i en særstilling.

I eksamensveiledningen er det presisert at dersom man bruker en digital kilde “skal han/hun oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato”. Dette er et hovedankepunkt: Hvorfor skal man utelukke forfatter, tittel, utgiver og dato når kilden er utskrift eller sitat fra en nettside? Veiledningen legger vekt på at kildebruken skal være ryddig og etterrettelig – hvor etterrettelig er det å ikke oppgi forfatter?

Når vi arbeider med kildekritisk tenkning, legges vekt på vurdering av avsender, utgiver, hensikt og tidspunkt for publisering.

Eksamensveiledningens gjeldende formulering bygger på en manglende bevissthet rundt dette, og skaper i verste fall usikkerhet både mht hvordan man skal legge opp undervisningen og hvordan eksamen skal vurderes.

Av Åsne Hestnes, bibliotekar Dønski vgs, vara i styret i NBF Skole.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone

4 kommentarer om “Om kildebehandling, læreplanmål og eksamensveiledning

  1. Flott innlegg, Åsne. Du peker på flere ting jeg selv har tenkt på ved undervisning i kildebruk.

  2. Viktig innspill! I tillegg til å stille lavere krav til digitale kilder enn til trykte, er det også interessant å se hvordan vedlegg til eksamensoppgaver blir presentert. Både lærere og bibliotekarer bruker mye tid på å lære elever at det er viktig å vite hvem avsender av informasjon er for å kunne vurdere troverdighet osv. På eksamensvedleggene er imidlertid avsender ofte redusert til en internettadresse. Med liten skrift. Men i eksamensveiledningene, som sensor bruker for å finne ut hvordan oppgavene skal vurderes, der legges det stor vekt på om elevene har skrevet hvor informasjonen kommer fra eller ikke i teksten sin.

    Krysser fingre for at dere får gehør ! Det fortjener elevene.

Det er stengt for kommentarer.